Er jeg verdig å tilhøre Gud?

Er jeg virkelig verdig til å tilhøre deg, Gud?

I Markus 14 fortelles det om da Jesus har sitt siste måltid sammen med sine 12 nærmeste. Godt ut i et fantastisk måltid med slowcooked lam og rotgrønnsaker, innstifter Jesus nattverden. Han tar et brød, lovsynger Far, ser på dem, bryter brødet, gir dem og sier: «dette er min kropp». Så tar han vinen, lovsynger Gud, gir dem og sier: «dette er mitt blod, paktens blod, som utløses for mange».

Dette er skjellsettende for alle til stede, men også for den kirke som ca 2000 år senere finner håp og frihet i samme delemåltid.

Men det er ikke bare velduft i rommet. Det er faktisk sjokkerende å lese før og etter dette historiske øyeblikket. Rett før har Jesus sagt at en av dem kommer til å forråde ham. Like etterpå sier han at de alle kommer til å falle fra og Peter mer enn andre kommer til å sette ord på at han ikke kjenner Jesus.

Dette er rammen for nattverden. Jesus vet hva de bærer på i hjertet, han vet de kommer til å skuffe, bli paralysert, gjøre noe de slett ikke blir stolte av. De kommer til å rote seg inn i negativ påvirkning og ondskap. Såpass alvorlig at det slett ikke er sikkert at noen av dem kommer seg ut av hengemyra de nå trår ut i. Likevel gir han dem, alle som en, nattverd. Måltidet i kulturen på Jesu tid, det å sette seg til bords med noen, handlet også om å anerkjenner de som sitter rundt bordet sammen med deg. Det er så rått! Han vet alt og likevel gir han dem del i det mest intime måltid som verden er gitt.

Og her ligger det også et rungende svar til deg og meg! Du er velkommen til å sitte i Jesu armkrok, du er velkommen hjem, tett inn til Gud selv med din opplevelse av å ha sviktet, blitt paralysert, med spørsmål om du er verdig til å tilhøre Gud. Faktum er at ingen av oss er verdig, men Guds nåde får form i historien fra den første nattverden. Guds tilgivelse er for alle, uansett, hans frihet ligger klar i nye sjanser og nye veier. Velkommen inn!

Be gjerne med meg:

Jesus, jeg bringer meg en opplevelse av ...........

Jesus, jeg ble paralysert og kjenner på at jeg sviktet, tilgi meg at jeg..........

Jeg kommer nå til deg med alt jeg er og alt jeg bærer på
og vet at du tar imot meg, tilgir meg og lar meg sitte i armkroken din.

Jeg finner min frihet i deg og ser frem til veien videre i en verden som igjen gjør seg klar til å bli annerledes. Du vet veien Herre, jeg følger deg og vil være med på det du gjør!